Vil din kommune bli en hjelp som hjelper-kommune?

Flere og flere kommuner har lagt om tjenestene innen psykisk helse og rus. Lett tilgjengelig hjelp uten byråkrati der man legger vekt på tilbakemeldinger fra dem man skal hjelpe, og utvikler tjenestene sammen med dem. Resultatet er hjelp til alle, ingen ventelister og folk får det bedre og greier seg raskere uten hjelpere.

Det er ingen formelle krav eller opplæringer for å utvikle en Hjelp som hjelper-tjeneste i kommunen. Kommunene som jobber etter Hjelp som hjelper prinsippene har et eget nettverk, Hjelpanettverket. Se hjemmesiden www.hjelpsomhjelper.no for informasjon. Jeg er ansatt i en liten deltidsstilling i Sortland kommune for å koordinere nettverket. Hensikten med nettverket er erfaringsdeling og at kommunene kan hjelpe hverandre når de utvikler tjenestene. I tillegg velger mange av kommunene å bruke meg for opplæring og intern undervisning når en Hjelpatjeneste skal etableres, fordi jeg var med på å utvikle den første Hjelpa og har inngående kjennskap og kunnskap om denne måten å jobbe på. Det er imidlertid ikke et krav, og kommuner oppretter også Hjelpa uten at jeg er involvert i arbeidet. Det viktigste er at de som jobber i Hjelpatjenestene har tverrfaglig, allsidig og høy kompetanse, og at tjenesten har tilstrekkelig med midler til kompetanseheving for å opprettholde kunnskapsnivået på hjelpa.

Arbeidet med Hjelp som hjelper begynte i Stange kommune og utviklingen av Stangehjelpa. Erfaringene herfra er beskrevet i boken “Hjelp som hjelper. Psykisk helsetjeneste med lav terskel.” Senere har mange kommuner utviklet tjenestene sine etter de samme verdiene og prinsippene. Hjelp som hjelper er en verdibasert måte å jobbe på, heller enn et program eller en metode som skal implementeres. Tilbakemeldinger fra dem vi skal hjelpe spiller en avgjørende rolle, og mange begynner derfor arbeidet med å innføre Feedback Informerte Tjenester (FIT) i tjenesten.

Noen kommuner har tatt navnet -hjelpa, slik som Sortlandshjelpa, Venneslahjelpa, Oslohjelpa, Fredrikstadhjelpa, Kongsberghjelpa og mange flere. Noen har opprettet -hjelpa for barn og unge, andre for voksne og noen for hele aldersgruppen 0-100år. Man kan gjerne begynne med en aldersgruppe, for så å utvide. Andre kommuner har ikke tatt dette navnet, men jobber etter de samme prinsippene og har innført FIT. Man må ikke kalle seg -hjelpa for å utvikle en Hjelp som hjelper tjeneste, det velger man selv. For mange kommuner oppleves dog navnet som en drivkraft for å utvikle en felles kultur.

Ring meg for en uforpliktende prat. Da kan jeg høre hvor dere er i prosessen, og hvilke ønsker og behov dere har. Jeg kan også fortelle mer om hva det vil innebære å utvikle en hjelp som hjelper-tjeneste,

En uforpliktende prat

Hvis dere er usikre på om dere ønsker å gå igang, eller trenger å forankre arbeidet kan det være lurt med et inspspirasjonsforedrag eller veiledningsmøte. Dette kan skje på flere måter, både digitalt og ved fysisk oppmøte

Inspirasjon / introduksjon

Når dere har bestemt dere for å gå for en hjelp- som hjelper tjeneste kan jeg komme til dere for undervisning og opplæring. Hvor mye og hva dere trenger finner vi ut i samarbeid. Det kan være alt fra en dag, til flere dager, gjerne spredt utover et tidsrom.

Heldagsundervisning

Hør om Hjelp som hjelper på podkasten til Fremtidens kommuner

På min podkast Birgit inviterer har jeg en episode med Stine og Marianne fra Stangehjelpa der de forteller hvordan det var å jobbe i en hjelp som hjelper-tjeneste, og en episode med Katrine Ekerholt om Oslohjelpa Nordstrand. Samtalene kan høre her, eller strømmes fra Spotify, Apple podkast mm.