Arbeidet med Hjelp som hjelper begynte i Stange kommune og utviklingen av Stangehjelpa. Erfaringene herfra er beskrevet i boken “Hjelp som hjelper. Psykisk helsetjeneste med lav terskel.” Senere har mange kommuner utviklet tjenestene sine etter de samme verdiene og prinsippene. Hjelp som hjelper er en verdibasert måte å jobbe på, heller enn et program eller en metode som skal implementeres. Tilbakemeldinger fra dem vi skal hjelpe spiller en avgjørende rolle, og mange begynner derfor arbeidet med å innføre Feedback Informerte Tjenester (FIT) i tjenesten. Hvorvidt man begynner med å innføre FIT eller arbeider med selve riggingen av -hjelpa er det ulike erfaringer på ute i kommunene. Ta kontakt så kan jeg fortelle mer om det. En hjelp som hjelper-tjeneste utvikles i kontekst, og vil derfor ikke se lik ut fra kommune til kommune. For å gi dere gode råd, trenger jeg derfor å få vite om deres unike kommune og behov.

Noen kommuner har tatt navnet -hjelpa, slik som Sortlandshjelpa, Venneslahjelpa, Oslohjelpa, Fredrikstadhjelpa, Kongsberghjelpa og mange flere. Noen har opprettet -hjelpa for barn og unge, andre for voksne og noen for hele aldersgruppen 0-100år. Man kan gjerne begynne med en aldersgruppe, for så å utvide. Andre kommuner har ikke tatt dette navnet, men jobber etter de samme prinsippene og har innført FIT. Man må ikke kalle seg -hjelpa for å utvikle en Hjelp som hjelper tjeneste, det velger man selv. For mange kommuner oppleves dog navnet som en drivkraft for å utvikle en felles kultur.